Chao Ecuador…

Haha! må først bare si at jeg begklager for at jeg har vært helt elendig til å blogge! Delvis fordi jeg er treig og delvis fordi jeg har bodd så langt oppe i fjellet at jeg har måttet dra på internettkafé for å blogge – tiltak.
I morgen kveld, kl 9 lokal tid, går flyet fra Guayaquil. Vi mellomlander i Spania og England før siste stopp i Norge. Lurer på hvordan jeg kommer til å takle overgangen fra 30’c til ca 0’… Anyways..! Jeg har fått være med på så utrolig mye spennende her og blitt kjent med så mange bra mennesker. Så mye jeg er takknemlig for! Jeg har selvfølgelig hatt mine opp- og neddager men alt i alt har det vært et helt fantastisk opphold. Den siste tiden har vi vært mye ute og reist, blant annet til Quito og kysten, så det skal bli spennende å se hvordan det går den første uka i Norge hvor vi ikke får gjøre noe annet enn å være på skolen 😛 nå gjenstår det bare å bli kvitt den begynnende influensaen og overvekten i kofferten, så er jeg klar for avreise! Home, sweet home… 🙂

Cañar

Naa vi har flyttet til Cañar, en by med ca 25000 innbyggere. Byen ligger i Andesfjellene, 3100moh. Landskapet minner litt om Norge, bortsett fra at her er vi på høyde med skyene. Ellers er vel det meste ganske ulikt. Flesteparten av de som bor her er indianere. De kaller seg cichua-indianere. Alle snakker spansk, og i tillegg tror jeg alle snakker cichua. Skolen, hvor tre av jentene jobber, heter Mushuk Kawsay(cichua)/ Trilingüe(spansk); det betyr trespråklig. Vet ikke, men siden det er en trespråklig skole regner jeg med det er spanske, engelsk og cichua.

Vi bor i det rosa huset og det gule er klinikken

Det er ganske utrolig hva man får tid til når en verken har tv eller internett i huset. Det gjør det litt mer tungvint å holde kontakt med folk hjemme, men det har gitt oss mange koselige ettermiddager og kvelder. Jeg har blant annet begynt å strikke sokker, noe jeg aldri har tatt meg tid til å gjøre før. I tillegg er det god tid til å lese masse bøker. Utrolig avslappende å bo slik. Men litt stress er det også. I alle fall med tanke på at de kutter strømmen et par timer om dagen, vi har sjelden varmt vann til å dusje i, og jeg har allerede greid å sette fyr på grytelappen fordi vi har gassovn. Men vi skal bo her i to måneder, så jeg skal nok greie å vende meg til det.

Tirsdag 5.1 hadde vi vår første dag på jobb. Sunniva og Myrna skal jobbe hver dag som engelsklærere på Trilingüe, og Sigrid skal være der på onsdager. De andre dagene skal hun være på fødselsklinikken med Miriam og meg. Jentene på skolen trives veldig godt, og det samme gjør vi på klinikken. Det er så mange søte barn og babyer her, at jeg får lyst til å ta med meg alle hjem. Dessverre går ikke det, men vi er heldige som får være med dem hver dag. På mandag fikk vi være med på vår første fødsel. Det var så spennende. Det var ei førstegangsfødende på nitten år, og hun holdt på i hele 11 timer. Tøff jente! Sigrid, Miriam og jeg var de første som fikk være med, og vi var så spente. Standarden på klinikken er ikke slik som i Norge. Kan vel minne litt om 50-talls, ut i fra hva vi har lest i noen gamle bøker som ligger i huset vårt. Så her var det lite engangsutstyr, kun noen bomullsdotter, sprøyter og hansker. Jeg visste at fødsler ikke går like pent og pyntelig for seg som det gjør på film, men guri malla så mye blod og gørr det var. Heldigvis kom det en liten gutt ut til slutt. Han var så liten og søt! Alle jentene fikk tårer i øynene da vi så han. Verdens største mirakel! Alt gikk bra med moren, men uheldigvis var ikke gutten helt som han kanskje burde vært. Han ble født med hareskår/åpen gane. Venstre del av nesa og store deler av overleppa var ødelagt, noe som betyr at han ikke vil greie å spise skikkelig. Det tar ca 3 uker før han kan opereres. Frem til det og kanskje lenger må han få sondemat. Han her var faktisk den sjette babyen i løpet av to måneder som er født med hareskår. Folk her tror at de får det enten av genetisk grunn eller fordi moren har vært på åkeren og sprayet med noe som er giftig. Jeg har sett mange andre unger som har blitt operert og ser mye bedre ut nå, men det er trist at så mange skal få det fordi folk enten er for lite opplyst om det, eller hvilke andre grunner det måtte være. På tirsdag var det en ny fødsel og de andre jentene fikk være der å se. Heldigvis gikk alt bra og ei nydelig jente ble født!

Foedestua, topp standard! 😉

Ellers på klinikken har vi ikke gjort så veldig mye. De har ikke så mange pasienter der. Den dagen det er mest å gjøre er tirsdager, som er fast vaksinasjonsdag. Da kommer det så mange søte unger, så da storkoser jeg meg! Flesteparten kommer for å få vaksine, og etter hvert skal vi også få lære å sette sprøyte. Kun de sprøytene som skal inn i muskel, for de er de letteste. BCG for eksempel, som bare skal rett under huden får vi ikke lov til å sette fordi den er alt for vanskelig. Men må si jeg er ganske glad for det også. Alle babyjenter her får hull i ørene. Vet ikke helt hvorfor de skal få det så tidlig, men det er sånn de gjør det her. Men det gjør det vertfall lettere å skille mellom gutter og jenter. Tiden når det ikke er så mye pasienter går til å snakke med de som jobber der og brette og rulle bandasjer; her kommer ingen ting ferdig. Vi har også fått vært med på et par svangerskapskontroller. Ene gangen brukte de ultralyd. Det er bare to av de som jobber på klinikken som har fått opplæring i hvordan å bruke det, så apparatet blir ikke så alt for mye brukt. Men det var så gøy å se! Utrolig når man kan se inn i magen på babyen og se hodet og at hjertet slår. Vi fikk også vite sammen med foreldrene at det var en gutt, så det var ganske stilig.

Paa torsdag dro vi en times tid lenger ut paa landet.Mission: Spise marsvin! Vi kom frem til et lette jordhus langt inne i fjellet, og vi maatte gaa en ca et kvarter fordi det ikke var vei helt til huset. Men med mye heseblesing og verking i muskler paa grunn av mangel paa oksyken kom vi frem til slutt. Det var et ektepar som bodde der og de var tydeligvis vant med aa ha besoek av skandinavere. Paa veggen hang baade det samiske flagget og et bilde av Aandalsnes.Ganske festlig J Vi satte oss nervoese ned ved bordet og ventet i spenning. Vi har sett mange marsvin grilla langs veiene i Cuenca, men aa faa det servert og skulle spise det, ja… Ikke helt det samme. Kona kom inn med to Kuy(marsvin) pent liggende paa et fat, og jeg begynte aa kjenne at det vrengte seg i magen vin. De soete ekle smaa dyra, skulle vi virkelig spise dem? Vi tok noen bilder av de foer hu tok frem kniven og begynte aa skjaere i dem. Jeg snudde meg vekk for jeg klarte ikke aa se paa. Det holdt med lydene av kjoett og bein som ble delt under kniven. Da det var skjaert opp ble fatet sendt rundt og alle tok hver sin bit.Gosj! Det er jo egentlig akkuratt det samme som med alt annen kjoett vi faar. Men naar du ser for deg de soete smaa marsvinene som loeper rundt i det fri og aner fred og ingen fare og plutselig ligger de paa asjetten forran deg, da er det ikke like moro lenger. Jeg tok opp kniv og gavvel, skjaerte den foerste biten og puttet den i munnen, tygde fort og svelget. Jeg klarte det, jeg klarte det! Men det var en bit da. Og flere ble det ikke. Grei smak, litt segit, men det gikk ned. Vi fikk servert kylling sammen med kuyen, saa holdt meg til den resten av maaltidet. Men; jeg har naa offesielt spist marsvin!

Her synger vi paa et “etter-skolen-opplegg” de har annen hver fredag.                                                                                       Miriam, Sigrid, meg Sunniva, Myrna og Ingrid(volontoer)

Det blir en spennende tid fremover nå da. Vi er over halvveis av oppholdet vårt her i Ecuador og tiden går så alt for fort! Det skal bli godt å komme til Norge, men fy fillern som jeg kommer til å savne Ecuador.

Julaften, godt og varmt 😉

Felíz año, happy new year, godt nytt år!!!

Det ble en ganske annerledes nyttårsfeiring i år med tanke på hvor jeg er, klima, og hvem jeg feiret med. Men det var helt fantastisk! Har ikke kost meg så mye på lenge!

Vi var i Salinas, et par timer med buss fra Guayaquil. Første delen av dagen tilbrakte vi i den varme sanden på stranda og i sjøen. Fantastisk! Vi møtte også en kamerat fra Cuenca og broren hans, som vi ble kjent med da vi bodde i der. Gutter som ikke har tålmodighet til å ligge å sole seg, så da ble det ut med bananbåt, lage sandslott og sandkrig. Haha, moro å leke litt 😛

På kvelden tok vi på oss finkjolene og gikk for å spise, og vi endte opp på en italiensk restaurant. Rett før klokka ble 12 gikk vi ned på stranda. Der hadde de lagd bål av alle pappfigurene som folk hadde kjøpt inn, og rakettene ble skutt opp hele kvelden. Utrolig vakkert med alle de fine rakettene og månen i bakgrunn. Noe annet enn kulde og overskyet himmel 😉 Resten av kvelden brukte vi på å danse. Kjempegøy!

Neste dag våknet jeg alt for tidlig fordi det var så lyst. Så med tre timers søvn var det rett på stranda. Ikke verst å få badet i sjøen allerede 1. januar 😉 Miriam og jeg kjørte også vannscooter. Moro! Vi fikk en halvtime å kjøre på, og tror aldri tiden har gått så fort før i hele mitt liv. Suste rundt på vannet og hoppet på bølgene. Jej 😀 På kvelden var det hjem til Guayaquil. Vi har ikke så mye tid igjen i byen her før vi skal videre, greit å utnytte tiden vi har til litt fornuftige ting som f.eks å pakke J

På tirsdag flytter vi til Cañar hvor vi skal bo frem til vi skal tilbake til Norge. Det er en liten by som ligger ca 3100moh. Så da blir det bort med shorts og singlet og frem med dongeribuksa og allværsjakka. Men det skal bli godt med litt forandring. Merker jeg begynner å bli klar for noe nytt. Og så skal det bli spennende å jobbe på fødselsklinikken. Er litt spent på hvor mye vi får å gjøre der. Teamene som har vært der tidligere har sagt at når de har vært bare en person på jobb har det vært lite å gjøre, og vi skal være tre. Men alle skal ikke jobbe samtidig. Det blir to på dagtid og en på ettermiddagen, og så skal vi bytte på hvem som jobber når.

I Cañar er det ikke trådløst nett, så da blir det blogging fra internettkafé igjen, og frem med strikketøyet og kortstokken. Indianer-village, here I come!

en kort rapport fra jula :)

Hallo!
Nå er jeg endelig tilbake fra jungeltur! Vi hadde først en kjempekoselig julefering den 24. her i Guayaquil med både norsk gudstjeneste på CasaAlianza, julegrøt, julegaver og julesanger. Den 25. kl 0600 om morgenen reiste vi av gårde for å dra på jungeltur. Vi tok buss og kom ikke frem før kl 6 om morgenen neste dag.
Den siste bussturen på 7 timer tok vi fra et sted som heter Tena. Der møtte vi guiden vår Pepe og kona han som skulle være med oss. Da vi gikk av bussen siste gangen tok vi kano videre for å komme til stedet hvor vi skulle bo. Et lite primitivt sted uten innlagt vann og elektrisitet. Kanoturen var ment at skulle ta ca 10 minutter. Men siden vi greide å kjøre inn i et fiskegarn og båtmotoren satte seg fast tok det litt lengre tid. Vi jentene fikk litt panikk da vi så at det var pirajaer i garnet. Men de tre innfødte småguttene som kjørte kanoen så ikke ut til å stresse i det hele tatt. De var bare glade for at de fikk litt fangst å ta med seg hjem.
Den første dagen dro vi til et indianerreservat for å være på et marked der og få oss litt mat. Vi skulle egentlig innom et museum for å se på en del antikk som var funnet i området, men det var stengt på grunn av oppussing. Resten av dagen brukte vi på å kikke rundt, vente og ordne oss til på rommene våre.
Der vi bodde var det 4 hytter. En til en familie som bor der, en med kjøkken, en til guidene og en til oss. Den vi bodde i var størst og hadde flere to-manns-rom.
Andre dagen dro vi på en 4 timers tur inn i jungelen og en liten kanotur. Vi så mange forskjellige planter og fugler og innsekter og noen dyr. Utrolig å se hvor mye spennende som fins og alt livet som er der. Kan virkelig anbefale et besøk dit for dem som har anledning til det 😉 På ettermiddagen dro vi ut i lagunen for å fiske pirajaer. Jeg fikk ingen(har aldri fått fisk før når jeg har prøvd, så regna vel ikke med å få nå heller egentlig 😛 ), men noen fikk både to og tre. Til middagen fikk vi en liten smaksprøve av fisken og det var faktisk ganske godt! Etter vi hadde fisket badet vi. I samme vann… Men det var godt og varmt og ingen ble bitt av verken piraja eller cayman, så alt godt!
Tredje dagen dro vi også på tur. Så en del av det samme som dagen før men også noe nytt. Vi fikk også bade i en elv. Det var kjempedeilig med litt avkjøling når man svetter så mye på tur 😛 Elva het forresten Rio Sinnombre; elva utennavn. Kreativt, eller hva? På kvelden etter det var blitt mørkt dro vi ut med kano for å lyse etter cayman (nesten det samme som krokodille). Vi lyste med lommelykt og kunne se øynene deres på mange meters avstand. De var enten røde eller oransje. Da vi kom nærmere kunne vi se hodene deres også. Vi så ikke hele kroppen, men han som kjørte kanoen sa at en av de vi så var ca 3m lang. Var gøy å se, men ble litt skummelt da vi kom alt for nærme 😛
Tirsdag morgen var det opp og stå kl 5 om morgenen og avreise kl 6. Da var det buss hele dagen igjen, og vi var fremme i Guayaquil ca 1 om natta. Måtte over alpene for å komme inn i jungelen, så det var mye opp og ned og svinger frem og tilbake. Var vel over 4000moh på det høyeste. Så vi har fått oppleve mye spennende på turen her. Ikke en dum måte å tilbringe romjulen på 

jeg skal skrive mer senere. men nå skal vi reise til Salinas.
HA EN STRÅLENDE NYTTÅRSFEIRING FOLKENS!
(Det ligger noen bilder på facebook som jeg er tagget i, fra jungelen og dere vil se. skal legge ut bilder her når jeg får tid!)

Litt advent

I Playas

Juletre på San Marino. Eneste måten å få litt julestemning her er å dra til et kjøpesenter. Der er det kaldt, julemusikk og julepynt. Kjempekos 🙂

Vi fant en fisk på stranda, sånn som blåser seg opp! Ganske ekkel egentlig, men velig morsom 😉

I stedet for å ha raketter på nyttårsaften, kjøper folk pappfigurer. De koster alt fra 3 – 350$, og de skal sprenges! 350$ er ca 2100kr..

En av de større figurene som er her. vil tro at denne koster godt over 2000 kr…. og jeg da. er jeg ikke tøff? 😉

Grr, Gay, Gad, Gro, Gok, Gol, Rbk… for å nevne noen av bilskiltene vi har sett her 🙂

Vi spiste middag på en restaurant som heter GranChef. De hadde buffet og vi kunne spise så mye vi ville for 15$. Vi satt der i 3 timer og bare koste oss 😀

Førjulstid i Ecuador

Hola familia y amigos!

Ei litta oppdatering…

Nå har vi vært litt flere dager på skolen så vi begynner å bli litt mer kjent med både elever og lærere. Ting er litt mer spesielt her enn i Norge, og vi har fått sett mer av hvordan skolesystemet fungerer. Om elevene gjør noe lærerne ikke liker, har læreren ingen problem med å kjefte dem ut foran hele klassen, og gjerne gi dem et klask på rumpa og.

Her en dag spurte den eneste mannlige læreren på skolen her om jeg hadde operert nesa mi, eller om den var naturlig. Han synes den var så fin, så han trodde ikke den var min egen. Haha! For de som kjenner meg godt så vet dere hvilke tanker jeg har hatt om nesa mi gjennom årene. Litt rart og ganske komisk da, å få et slikt spørsmål.

Forrige uke var jeg stort sett hjemme fra jobben, bortsett fra en da. Følte meg ikke helt i form første dagen, og andre dagen forstor jeg hvorfor; turistmage! Var litt redd for at jeg skulle ha blitt smittet av Myrna fordi hun har hatt tyfoidfeber. Men etter en liten legesjekk på fredag ble det bekreftet at dette var helt normalt for turister. 😛 Denne helgen var alle jentene i Montañita igjen. Men fordi formen ikke var helt på topp ble jeg igjen i Guayaquil. Kjetil var også igjen fordi han var heller ikke helt frisk. Så jeg slapp å være helt alene og hadde i tillegg godt selskap J

Noe av det man kan besøke og oppleve her i Guayaquil er blant annet store markeder og Iguana-parken. Vi var der en dag forrige uke, og det var virkelig noe å få med seg! Markede var stort, klamt og intenst, for å si det sånn. Folk er helt desperate etter å selge ting så de kommer gjerne med varene sine helt opp i ansiktet ditt og følger etter deg mens de prøver å overtale deg til å kjøpe. Men fikk kjøpt meg fotballtrøya til Quito, så det var vel verd å dra dit J Iguana-parken er en park som ligger et eller annet sted midt i sentrum, og den er full av iguanaer! Da vi først kom inn så vi bare et par stykker, men etter hvert dukket det bare opp flere og flere. De var overalt! Det krydde av dem både på bakken og i trærne og i en dam som var der. Den hadde forreste fisk og skillpadder også. Det var morsomt og litt småskummelt når det var så mange og store, men vi var tøffe og ingen ble alt for redde 😛

I dag begynte vi med å forberede et opplegg vi skal ha sammen med noen av elevene til juleavslutningen neste lørdag. Noen av dem skal synge ”hvem er jungelens konge” på spansk og noen andre skal gå i lusiatog. Vi skal øve med hver av gruppene ca en time hver dag frem til fredag, så det blir spennende å se hvordan det går.

Etter jobb i dag dro vi på besøk til noen av misjonærene som er her i Ecuador; Aslaug Irene og Ole Andreas. Der fikk vi deilig middag og is med ecuatoriansk julekake til dessert. Da vi hadde spist var planen å dra og besøke Arc de Noa i slummen og være med på et kurs for cellegruppeledere som de driver med der. Men fordi jeg hadde skikkelig vondt i hode dro jeg hjem mens de andre dro til slummen. Da jeg hadde vært i leiligheten et par timer kom Sunniva og Myrna inn døra; Sunniva hadde også vondt i hodet, og fordi vi ikke får ta taxi alene etter det er blitt mørkt ble Myrna med. Skal ikke være greit! Så hele dagens opplegg var det da bare Sigrid og Miriam som får med seg. Tror ikke de kommer hjem før nærmere tolv i kveld…

Ellers vil jeg bare ønske alle mine kjære blogglesere ( 😛 ) en riktig god førjulstid! Bare å kommentere hva jeg har skevet og gjerne fortelle litt om hvordan ”julenorge” er nå J

– God bless

Surfeparadis og slum

På fredag bar det av gårde til Montañita etter en lang og slitsom uke på jobb. Det ble en busstur på 3 timer med mye varme, mye humpete veier, og filmen Gladiator dubbet til spansk. Da vi kom fram ble vi møtt av en fyr som heter Juan og ligner skikkelig på Jack Sparrow fra Pirates of the Carribean. Både hvordan han ser ut og måten han er på. Kjempegøy! Han fulgte oss rundt i Montañita og viste oss forskjellige hoteller vi kunne bo på til vi fant ut hvilket vi likte best. Grunnen til at vi valgte det stedet å bo var for å unngå støy fordi det gjerne er festing og musikk i helgen frem til kl 5 om morningen, og fordi det var ganske billig. Men på søndag var vi alle enige om at vi vil bo et annet sted neste gang vi skal dit. Myrna fant to døde insekter i senga si da hun skulle legge seg om kvelden, sengetøyet var møkkete, og vi hadde ikke rent vann. Men det gikk helt greit å bo der for et par netter, trenger bare ikke å bo der om igjen 😛

Da vi hadde fått satt fra oss tingene våre gikk vi litt rundt i sentrum for å kikke og få oss litt mat. Montañita er en ganske liten by, men veldig kul! Nesten alle går med store bukser, barbent, har dreads og er skikkelig ”tanned”. Og så spiller de mye reggae og reggeton-musikk. Det er ikke så mange gater der siden det ikke er så stort, men nesten overalt var det enten restaurant eller boder med masse håndlagde dilldall. Klarte visst ikke å la være å kjøpe noe(sjokk), men fant en del fine ting da. Folka der er også veldig vennlige og lette å bli kjent med. Vi ble kjent med en del folk, og det har jo sine fordeler, som for eksempel når man får avslag på surfe-timer. Det var så gøy å surfe, og jeg klarte å stå på brettet flere ganger. Men endte opp med en del blåmerker og skrubbsår. Og en gang fikk jeg brettet i hodet. Gjorde skikkelig vondt og var litt på gråten, så jeg gikk opp av vannet i tilfelle jeg skulle besvime eller noe. Men gikk ganske fort uti vannet igjen. Man lærer seg jo ikke noe om man bare skal gi opp! Var litt morsomt for surfe-lærern min freaka helt ut når han så jeg hadde tårer i øynene. Men han ble rolig igjen da jeg sa jeg ville fortsette. Hehe 😛

Gjennom hele helgen var det overskyet, så vi tenkte ikke det var nødvendig å smøre seg med solkrem. Men hele gjengen er blitt skikkelig brent! Ganske komisk da vi skulle reise hjem på søndag; alle hadde blåmerker etter surfingen, var solbrente og var fulle av sand etter så mye tid på stranda. Vi må ha sett ut som en gjeng med tomater som nettopp var gravd opp av jorda eller noe. Bare at tomater ikke er jordplanter da.. Men uansett 😉 Dessuten klarte jeg nesten ikke å bevege meg heller, for jeg var så støl etter surfingen på lørdag. Det er jeg forresten fremdeles.. Men det var en veldig vellykket helg med mye moro.

I dag var alle jentene på besøk hos Casa de Alianca som tilhører Misjonsalliansen. Sigrid var ikke med da, for hun følte seg ikke helt i form i dag. Antakeligvis fått besøk av noen amøber eller noe. Men der borte ble vi møtt av ei som heter Astrid. Hun har jobbet i Ecuador i 3 og et halvt år nå i forskjellige prosjekter, så i dag tok hun oss med ut for å vise oss litt av arbeidet de driver med. Det meste av arbeidet de driver med er i den nordre delen av Guayaquil, i slummen. Der bor det flere hundre tusen mennesker, men de er ikke helt sikre på akkurat hvor mange fordi det er ganske vanskelig å følge med. Noe av det de har gjort der er å starte opp flere skoler. En for barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger og flere andre vanlige skoler. Tror de fleste av dem er offentlige skoler nå, så de jobber ikke så mye i skolene nå. Hovedmålet deres er å være med å starte opp ting og at de lokale skal greie å drive selvstendig, uten å være avhengig av misjonsalliansen. Noen av skolene hadde vært drevet en stund og de hadde over tid greid å bygge lokaler i mur. Men den nyeste skolen var av bambus fordi de ikke har holdt på så lenge. Men over tid vil de også bygge i mur.

Det var veldig spesielt å være der å se. Rart å tenke på at folk bor slik de gjør der. Men samtidig har de gjort det beste ut av hva de har og virker ganske fornøyde med det. Og selv om de ikke eier så mye er de takknemmelige for det de har. Ei dame vi besøkte i slummen, som har jobbet med misjonsalliansen siden de startet opp i Ecuador, var veldig fornøyd fordi for ikke for alt for lang tid siden hadde mannen hennes fått bygd tak på huset deres. Men det var bare et blikk-tak, og hadde hull, men allikevel var hun fornøyd.

Rett ved utenfor der hvor hun dama bor har de laget en stor fotballbane med støtte fra Storbrand. Var litt morsomt å se reklameskilt i slummen med et norskt merke. Det er flere volontører som jobber på en fotballskole som de har fått startet opp der og det er over 800 folk som har trening der. Mye av det som er positivt med det er blant annet at de holder folk borte fra gjenger og kriminalitet som det er ganske mye av der i området.

Chicas lindas, chicas bonitas :D

(bloggen jeg skrev til Gus denne uka)

Søndag formiddag flyttet vi fra vertsfamiliene våre i Cuenca, til Guayaquil. Var kjempetrist å dra fra dem, men godt med litt forandring også. Guayaquil er en kystby med ca 4 mill innbyggere og i løpet av dagen ligger temperaturen på 25-35’c ca. I dag var det nesten oppe i 40’, og hele gjengen holdt på å dåne. Men med en dukkert i et basseng ikke alt for langt unna der vi bor, unngikk vi å bli dehydrerte pga tap av væske, som varmen fører med seg.

Vi bor i samme leilighet nå, og det er godt å slippe å ta taxi for å møte hverandre. Leiligheten deler vi forresten med Linda og Kjetil. De er volontører for Normisjon her. Hele ”crib’n” er stor og vi har god plass, bortsett fra på soverommet som alle 5 jentene deler. 2 køyesenger som svaier, en vanlig seng, to store bagasjer hver og ca 25m². Nevnte jeg forresten at vi ikke har skapplass? Vi skal altså bo i kofferten i nesten en måned. Men vi har heldigvis aircondition her, så om ting blir litt for hett kan vi bare stå litt foran den og lufte hodene våre.

En av naboene vi har er forresten en av de søteste gledessprederene som finnes. Det er datra til vaktmesterne som bor her; Rut. Hun er 2 år og kjempenydelig. Hver gang vi kommer hjem eller vi skal bort til dem for å spise middag roper hun: chicas bonitas, chicas lindas, mens hun løper mot oss med et kjempesmil og store glitrende øyne. Nydelig!

På tirsdag hadde vi endelig vår første arbeidsdag her i Ecuador. Noe av det som er mest praktisk av å bo slik vi gjør, er at alt er på en plass; jobb, hus, kirke, husgruppe og basketballbane. Veldig kjekt! Skolen som vi har begynt å jobbe på er for barn og voksne med psykiske og fysiske funksjonshemninger. Vi har ikke fått så veldig mye innføring i hva vi skal gjøre enda, og til nå har vi bare vært med i de forskjellige klassene for å se hvordan ting er. Til uka skal vi velge klasse som vi skal være med frem til jul. Selv om vi ikke vet så mye enda ser vi frem til de neste ukene her og gleder oss til å komme skikkelig i gang med ting.

Ecuador en fotos!

På tur i Cajas. Fantastisk natur, men gurimalla som det verket i lungene da vi begynte å gå. Skal ikke bare være enkelt å være på tur på 3000 m!

Folk vasker klærne sine i elva

Miriam, Sigrid og Estefania(vertssøster)

Nico – vertsbroren min. Kjempesøt! han klarer til og med å telle til ti på norsk! 🙂

Jentene i Guayaquil

Miriam, Veronica, Myrna, Sigrid og Sunniva ❤

I Playland park(tivoli) go’gjeng 🙂

Varm kilde i Cajas. Digg 🙂